Patrick heter jeg, født (1980) og oppvokst i Oslo, bor rett utenfor Oslo ikke så langt fra Gardermoen Flyplass. Kommer fra en musikalsk familie, min tante er operasangerinne, min farmor er sang-og pianopedagog (hvem tror dere lærte min tante å synge?
) Min far spiller tverrfløyte og mor er frustrert. Så mitt ungdomsopprør var å bli dyktig i idrett etter å ha spilt piano fram til jeg var 12 år (ca). Kjøpte min første bass for 3 år siden mens jeg bodde i Sthlm, fordi kompisene hjemme i Norge skulle starte band og jeg hadde tenkt å henge meg på når jeg var ferdig med å studere et år senere. vi spilte inn vår første demo etter at jeg hadde spilt bass i 3 mnd.. 
Min første bass var en Vester Bass fra Korea med P/J p/u. Strengehøyden var sisåder 1,5 cm, så om ikke annet ble man råsterk i fingrene! SÅ - etter flere gigger med eget band og andre band (det er kult med å spille bass - det er ALLTID behov for deg)har jeg lært følgende:
-det er aldri for sent å begynne
-ta timer!
-hvor dyktig du blir avhenger av hvor mye du øver (age is not an issue)
-never stop playing. SPESIELT siden man begynte i voksen alder. Muskelminnet forsvinner FORT!
-ingen bryr seg om hva bassen spiller
-du får alltid skylden om gitaristen har en dårlig dag.
-gitarister er horer
Min rigg forøvrig:
-Ibanez DWB-3, splitter ny!
-Fender J-bass MIM Olympic White '91-modell. Overraskende god bass!
-Epiphone Les Paul "the Vinnie". SYKT fin bass, ikke lettspilt men fy SATAN for en lyd. Det er en signaturmodell, med 2xEMG HB. Rock'n'f***in'ROLL!
-Markbass LMK topp
-EBS 410 Proline
-Ibanez Phat Hed Bass overdrive
